Oppsigelsesfrist, eller oppsigelsestid, er den perioden etter en oppsigelse hvor arbeidsforholdet fortsetter inntil oppsigelsestiden utløper.
Det betyr at den ansatte har rett og plikt til å jobbe som normalt, og rett til å motta lønn i denne perioden.
Oppsigelsestiden er i praksis nesten alltid 3 måneder, og den starter å løpe den 1. i måneden etter at oppsigelsen er gitt. Dersom arbeidsgiver eller den ansatte for eksempel sier opp med en oppsigelsesfrist på 3 måneder den 15. mai, begynner oppsigelsestiden å løpe den 1. juni og varer til 31. august.
Hvor lang oppsigelsesfristen er, finner man normalt raskt ut av ved å sjekke arbeidsavtalen hvor dette skal stå.
Dersom man ikke har fått arbeidsavtale eller det ikke står noe om oppsigelsesfrist, selv om det er krav om dette, gjelder lovens oppsigelsesfrist. Oppsigelsesfristen er da 1 måned.
Oppsigelsesfristen gjelder for både arbeidsgiver og den ansatte, uavhengig av hvem som avslutter arbeidsforholdet. Den er altså lik for begge, med mindre arbeidsavtalen spesifikt gir ulik oppsigelsestid.
Det kan ikke avtales kortere oppsigelsestid enn 1 måned, før oppsigelse er gitt.
Det kan avtales at oppsigelsfristen skal være kortere ved oppsigelse fra den ansatte selv, enn ved oppsigelse fra arbeidsgiver. For eksempel slik at det ved oppsigelse fra den ansatte gjelder en oppsigelsesfrist på 1 måned, mens det ved oppsigelse fra arbeidsgiver gjelder en 3 måneders oppsigelsesfrist. Det kan derimot ikke avtales det motsatte – at den ansatte er bundet lenger til arbeidsplassen ved egenoppsigelse enn ved oppsigelse fra arbeidsgiver. Som sagt, kan det heller ikke avtales kortere oppsigelsesfrist en lovens minimum på 1 måned før oppsigelse er gitt.
Etter at oppsigelsen er gitt og mottatt, kan det derimot avtales en kortere eller lengre oppsigelsestid enn det som følger av arbeidsavtalen eller loven. Man står dermed fritt til å avtale hva oppsigelsesfristen skal være etter oppsigelse, herunder at oppsigelsesfristen skal falle helt bort. For å unngå at det senere oppstår uenighet om dette, anbefales det at dette avtales skriftlig.
Lovens oppsigelsesfristen er 14 dager for ansatte i prøvetid. 14-dagersfristen gjelder fra den dagen den ansatte mottar oppsigelsen.
Det kan avtales lenger oppsigelsestid under prøvetiden i arbeidsavtalen enn det som følger av loven.
Dersom arbeidsgiver sier opp en ansatt som er i svangerskapspermisjon, fødselspermisjon eller foreldrepermisjon, utsettes oppsigelsesfristen. Det betyr at oppsigelsesfristen først starter å løpe etter at permisjonen er ferdig.
Hvis den ansatte selv sier opp, gjelder dermed de vanlige reglene om oppsigelsesfrist. Oppsigelsestiden begynner da å løpe fra den 1. i måneden etter at oppsigelsen er gitt.
Permitterte ansatte kan si opp sitt arbeidsforhold med en oppsigelsesfrist på 14 dager. Dette gjelder selv om oppsigelsestiden etter arbeidsavtalen sier noe annet, og i slike tilfeller vil den ansatte normalt ikke ha rett til lønn i oppsigelsestiden.
Denne korte oppsigelsestiden gjelder bare i permitteringsperioden hvor den ansatte ikke mottar lønn fra arbeidsgiver. Det betyr at en ansatt som mottar lønn fra arbeidsgiver i arbeidsgiverperioden (de første 10 dagene av permitteringen) ikke kan si opp med 14 dagers varsel.
Dersom arbeidsgiver sier opp en ansatt mens vedkommende er permittert, gjelder derimot oppsigelsestiden som følger av arbeidsavtalen eller loven. Den ansatte har da rett til å jobbe og til å få utbetalt lønn i oppsigelsestiden.
Plikten til å betale lønn starter da fra den dagen den ansatte mottar oppsigelsen. Det vil si at permitteringen anses som opphørt fra dette tidspunktet. Den ansatte vil normalt også ha plikt til å jobbe fra dette tidspunktet, og hvis det ikke er arbeid i bedriften vil arbeidsgiver likevel måtte betale lønn.
Dersom man er ansatt som vikar eller en annen type midlertidig stilling, avsluttes arbeidsforholdet ved utløpet av den perioden som er avtalt i arbeidsavtalen. I slike tilfeller trengs det ikke gis oppsigelse, og det gjelder dermed heller ingen oppsigelsestid.
En ansatt som har vært ansatt i mer enn ett år, har likevel krav på en skriftlig advarsel om tidspunktet arbeidsforholdet avsluttes senest en måned før dette tidspunktet.
Hvis arbeidsforholdet skal avsluttes før det avtalte tidspunktet som følger av arbeidsavtalen, gjelder derimot de vanlige reglene om oppsigelsestidens lengde.
Dersom den ansatte er eller blir syk i oppsigelsestiden, påvirker ikke dette lengden av denne. Det betyr at verken arbeidsgiver eller den ansatte kan kreve at oppsigelsestiden forlenges som følge av sykdom.
Spørsmålet om ferien kan legges til oppsigelsestiden avhenger av hvor lang oppsigelsestiden er, og om det er arbeidsgiver eller den ansatte som sier opp arbeidsforholdet.
Når arbeidsgiver har gitt oppsigelse, kan ferien legges i oppsigelsestiden dersom oppsigelsestiden er 3 måneder eller lengre. Ferien går i slike tilfeller inn som en del av oppsigelsestiden. Der oppsigelsestiden er kortere enn 3 måneder, kan arbeidsgiver derimot ikke kreve at ferien tas i oppsigelsestiden. Dersom tidspunktet for ferien er avtalt til et tidspunkt innenfor oppsigelsestiden, kan den ansatte dermed nekte å ta denne ferien. Den ansatte kan i slike tilfeller også kreve at ferien skal tas slik avtalt, slik at oppsigelsestiden forskyves til etter at ferien er tatt.
Når den ansatte sier opp selv, er det ikke noe krav om at oppsigelsestiden må være minst 3 måneder for at ferien legges til oppsigelsestiden. Ferie som tas i oppsigelsestiden, forlenger ikke oppsigelsestiden.
Dersom ferietidspunktet er avtalt før oppsigelsen blir gitt og ferien er lagt til den perioden som blir oppsigelsestid, kan den ansatte kreve å få ta ferie som avtalt. Arbeidsgiver kan dermed ikke endre tidspunktet for allerede avtalt ferie, uten at den ansatte samtykker til dette.
Hvis ferietidspunktet derimot ikke er avtalt før oppsigelsen gis, kan den ansatte ikke kreve å ta ferie i oppsigelsestiden. Arbeidsgiver kan dermed si nei til at ferie tas i oppsigelsestiden. Det gjelder likevel unntak fra dette. Den ansatte kan kreve ferie i oppsigelsestiden, dersom det etter utløpet av oppsigelsestiden ikke er tid igjen til å avvikle ferie innenfor hovedferieperioden (1. juni til 30. september) eller innfor året. Dersom den ansatte sier opp sin stilling etter 15. august, kan det likevel ikke kreves at ferien legges til hovedferieperioden.
Før øvrig står arbeidsgiver og den ansatte fritt til å inngå avtale om at ferien skal legges helt eller delvis til oppsigelsestiden. En slik avtale er likevel bare gyldig når den inngås etter at oppsigelsen er gitt. Av bevismessige hensyn bør slike avtaler også være skriftlige.