Et grunnleggende vilkår for at en oppsigelse begrunnet i nedbemanning er gyldig, er at det er en saklig grunn. Dette er saklighetskravet som er fastsatt i arbeidsmiljøloven.
For arbeidstakerne er ansettelsesforholdet av stor viktighet, både økonomisk og sosialt, og for arbeidstakeren personlig og gjerne også for dennes familie. Kravet til saklig grunn skal derfor sørge for at oppsigelser ikke gjennomføres uten at det er grundig vurdert og godt begrunnet av arbeidsgiver.
I kravet til saklig grunn ligger det både et vilkår om en tilstrekkelig god begrunnelse for nedbemanning og et vilkår om en forsvarlig behandling av prosessen – altså et saksbehandlingskrav.
I kravet til begrunnelsen, ligger det først et vilkår om at behovet for nedbemanning kan begrunnes i at virksomheten har et reelt behov. Dernest kreves at det foretas en individuell vurdering i forhold til den enkelte ansatte som omfattes. Det skal vurderes om de behov som gjør seg gjeldene for virksomheten er tilstrekkelig tungtveiende i forhold til de hensyn som gjør seg gjeldende for den enkelte ansatte, herunder om det finnes alternativer til oppsigelse.
Det kan være ulike grunner til at en virksomhet kan ha behov for å redusere antall ansatte. Det kan være tvingende økonomisk nødvendig med oppsigelser for å redusere kostnader, og da snakker man gjerne om at rasjonaliseringshensyn begrunner nedbemanningen. Denne type økonomisk motiv er ikke nødvendig for at det skal foreligge saklig grunn. Saklig grunn for nedbemanning kan det også være for virksomheter som går med gode overskudd. Begrunnelsen for å redusere antall ansatte kan være hva virksomhetens ledelse anser er en hensiktsmessig organisering og størrelse ut fra bedriftsøkonomiske eller markedsmessige vurderinger. I arbeidsmarkedet ser man regelmessig at store virksomheter, offentlig eide og andre, har nedbemannet fordi virksomhetens ledelse har ment at det har vært behov for å kutte kostnader eller å tilpasse antall ansatte til arbeidsoppgavene.
Vilkåret om saklig grunn kan vanskelig defineres presist og detaljert, da vilkåret er ment å omfatte ulike behov som gjør seg gjeldende for virksomheter i ulike situasjoner. Generelt kan man si at der virksomhetens behov for nedbemanning er reelt begrunnet i driftsmessige, strategiske eller bedriftsøkonomiske betraktninger o.l., vil det som hovedregel være saklig grunn for nedbemanning i virksomheten. Videre forutsettes at det gjennomføres en forsvarlig saksbehandling. Til slutt er det et vilkår om at det gjøres en individuell og konkret vurdering for den enkelte ansatte som vurderes nedbemannet, av om virksomhetens behov er tilstrekkelig tungtveiende i forhold til de interesser som gjør seg gjeldende for den enkelte ansatte.