Når året nærmer seg slutten, opplever mange arbeidstakere å ha feriedager til gode. Spørsmålet som da melder seg er: hva skjer med de feriedagene som arbeidstakeren ikke har tatt ut?
Ferieloven sikrer at alle arbeidstakere får ferie i løpet av året. Etter ferieloven har arbeidstakere krav på ferie i fire uker og én dag. I dag har de fleste arbeidstakere likevel rett på fem uker ferie, den såkalte «femte ferieuken», men det er fordi dette enten følger av tariffavtale som virksomheten er bundet av eller fordi det er inngått egen avtale om dette mellom arbeidsgiveren og arbeidstakeren. Dette står gjerne i ansettelseskontrakten.
Både arbeidsgiver og arbeidstaker har plikter som følger av ferieloven. Arbeidsgiver skal legge forholdene til rette for at arbeidstakeren tar ut sin lovbestemte ferie, mens arbeidstaker skal ta ut feriedagene sine.
Arbeidstakerens plikt til å ta ut alle sine feriedager er ikke absolutt. For det første må ikke en arbeidstaker å ta ut full ferie dersom han eller hun ikke har opptjent fulle feriepengerettigheter. For eksempel vil dette være tilfellet om han eller hun var arbeidsledig året før. Arbeidstakeren trenger altså kun å ta ferie i den utstrekning feriepengene dekker tapt lønn. For det andre kan arbeidstaker og arbeidsgiver inngå en avtale om overføring av to uker av den lovbestemte ferien til neste ferieår. All ferie arbeidstakeren har krav på utover fire uker og én dag kan også overføres til neste ferieår. Arbeidstakere som har krav på den «femte ferieuken», kan derfor overføre ytterligere fire feriedager til neste ferieår.
Tidligere var det slik at ferie til gode kunne tas ut i penger. Endringer i ferieloven i 2014 har medført at dette ikke lenger er en mulighet. Ferie til gode skal derfor tas ut i feriedager. Denne lovendringen gjelder bare for den lovfestede ferien, det vil si fire uker og én dag. Det betyr at dersom arbeidstakeren for eksempel har avtale om den «femte ferieuken», kan arbeidsgiver og arbeidstaker avtale at arbeidstakeren får betaling for ikke å ta ut disse feriedagene.
Arbeidsgiver har ansvaret for at arbeidstakere tar ut feriedagene sine i løpet av ferieåret. Vanligvis blir arbeidsgiver og arbeidstaker enige om når arbeidstakeren skal ta ut ferien, men blir de ikke det, er det arbeidsgiver som bestemmer. Arbeidsgiver kan derfor pålegge en arbeidstaker å ta ferie. Dersom arbeidsgiver ikke sørger for at arbeidstakeren har anledning til å ta ut feriedagene sine i løpet av ferieåret, vil det være et lovbrudd. Konsekvensen av et slikt type lovbrudd, er at alle feriedager som arbeidstakeren har til gode automatisk overføres til det neste ferieåret. Dette betyr at ferie utover de to ukene som kan avtales overført, også kan bli overført til neste ferieår. For arbeidstakere som ikke har fått tatt ut all ferie på grunn av sykdom eller foreldrepermisjon, vil også feriedagene arbeidstakeren har til gode automatisk bli overført til neste ferieår.
Feriepenger og feriedager reguleres av ulike regler. Feriepengene tjenes opp året før arbeidstakeren skal ta ut ferie og arbeidstakere har krav på å ta ut feriedager uavhengig av opptjente feriepenger. Regelen etter ferieloven er at feriepengene skal utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien. I praksis ser man ofte at arbeidsgiver heller velger å utbetale alle feriepengene én gang i året, typisk i juni. Samtidig som feriepengene blir utbetalt blir arbeidstakeren trukket i lønn for alle feriedager.
Ved overføring av feriedager til neste ferieår, skal feriepengene for disse feriedagene også overføres til neste ferieår. Dette gjelder kun i de tilfellene hvor arbeidstakeren ikke allerede har fått utbetalt feriepengene. Har arbeidstakeren allerede fått utbetalt feriepengene, beholder derfor arbeidstakeren disse. Dersom arbeidstakeren får overført feriedager på slutten av ferieåret, og tidligere har blitt trukket i lønn for all ferie, har arbeidstakeren blitt trukket feilaktig i lønn. Det må rettes opp ved tilbakebetaling av feilaktig trukket lønn.
Illustrasjonsfoto: Vidar Nordli-Mathisen / Unsplash