Barnets beste

Det er et grunnleggende prinsipp i barnefordelingssaker at alle avgjørelser skal basere seg på hva som er barnets beste.

Hva som ligger i dette vil variere fra sak til sak, ut fra hvilke fakta som gjør seg gjeldende. Eksempelvis vil barnets beste måtte vurderes ut fra barnets alder og dets konkrete behov. Det som er viktig for små barn stiller seg annerledes for større barn.

Generelt sett er det ansett å være til barnets beste med mest mulig foreldrekontakt – altså at barna kan får være mest mulig med begge sine foreldre selv om foreldrene ikke bor sammen. Det er ofte slik at det er til barnets beste at den forelderen som har mest tid til barnet er den som har bosted for barnet og dermed hovedansvaret for barnet. Foreldrenes økonomi er sjelden et moment i vurderingen av hva som er barnets beste. Så lenge begge foreldre kan gi barnet det det trenger av omsorg og oppfølging og tilfredsstillende boforhold vil økonomi ha liten eller ingen betydning. Der barna er større, fra rundt 7 år vil barnets mening om ulike forhold kunne innvirke på denne vurderingen.