Sak for domstolen om barnefordeling

Hva skjer når foreldrene ikke blir enig om samvær for barna? Hva er vanlig fordeling av barn ved tvist? Hva er gangen i en barnefordelingssak?

Dette og flere slike spørsmål er vanlige der foreldre ikke blir enige om barnefordelingen.

Blir man ikke enige om barnefordelingen vil domstolene kunne fastsette en ordning for barna. Dette gjelder bosted, samvær, foreldreansvar og reisekostnader ved samvær.

For å reise sak for domstolene må man innhente meglingsattest. Det betyr at man må bestille megling på familievernkontoret. Det holder at en av foreldrene møter opp til den tid som er fastsatt for mekling. Da vil man få en meglingsattest som er gyldig i 6 måneder. 

Barnefordelingssaker – foreldretvister – blir som hovedregel behandlet ganske raskt av domstolene – dette er en prioritert saksgruppe. Som hovedregel gjennomføres det først et eller flere møter i domstolene hvor partene og deres advokater gis anledning til en konstruktiv dialog om hvordan saken kan løses best mulig for alle involverte. 

Dersom man ikke klarer å finne løsninger i den første forberedende fasen med møter hos domstolen, vil det settes opp tid for behandling av saken på vanlig måte hos domstolen. Det betyr at partene møter på en bestemt dag med sine advokater og avgir forklaring og fører sine bevis for dommeren. Da vil domstolen i en dom bestemme hvilken ordning som skal gjelde for barna.

Det er en juridisk dommer som avgjør tvisten i tingretten. Denne dommeren har hjelp av en sakkyndig, det vil si en person med barnefaglig kompetanse, som hovedregel en psykolog. Den sakkyndige gir råd til dommeren om hva som er den anbefalte løsningen. Den juridiske dommeren vil meget ofte følge den sakkyndiges anbefaling. Der saken ankes til lagmannsretten, er det tre juridiske fagdommere som avgjør saken. Som hovedregel er det den samme sakkyndige som var med i tingretten som gir anbefaling til lagmannsretten.

Noen ganger er en dom det beste der foreldre overhodet ikke klarer å finne frem til kompromisser. En dom vil kunne gi løsninger som vil kunne fungere fordi begge foreldre blir nødt til å innrette seg etter dommen, og dersom en forelder ikke gjør det, vil det kunne få konsekvenser. En forelder som ikke følger en dom, kan få sanksjoner i form av bøter som myndighetene iverksetter. Manglende etterlevelse av en dom vil også kunne føre til at rettighetene som gis i en dom, kan tapes. For eksempel vil en bostedsforelder som har vunnet frem i retten, men som viser seg å ikke respektere samværsordningen kunne miste posisjonen som bostedsforelder i en ny rettstvist.