Når man har funnet hvilke eiendeler skal deles ved separasjon og skilsmisse må det foretas en verdsettelse av eiendelene som skal deles.
Ektefellene har krav på halvpartene av verdiene etter reglene om likedeling.
Denne beregningen - likedelingen av nettoverdiene på skiftelisten sier ingenting om hvilke eiendeler hver av ektefellene kan få med seg videre. Hva hver av ektefellene sitter igjen med må beregnes når man har avklart hva som skjer med eiendelene og gjelden. Først når denne beregningen er gjort vet ektefellene hvordan oppgjøret ser ut.
Hvem som har betalt for en eiendel har som sagt ingenting å si når det gjelder hva som skal med på skifte-listen og som da inngår i de verdier som skal likedeles. I den verdimessige delingen har således ikke eierforhold betydning. Når det kommer til fordelingen av eiendelene har derimot eierforholdene betydning.
Den ektefelle som eier en eiendel fullt ut vil i et skifteoppgjør, kunne kreve å overta denne eiendelen. Ved sameie er det annerledes. Dersom en ektefelle eier mer enn 75 % i en eiendel som er i sameie, vil denne også kunne kreve å overta eiendelen. I andre sameiekonstellasjoner må ektefellene bli enige om hvem som skal overta, hvis ikke må eiendelen selges. I andre sameiekonstellasjoner må ektefellene bli enige om hvem som skal overta, hvis ikke må eiendelen selges. Det gjelder enkelte unntak fra dette for boligen - se nærmere Hvem har rett på boligen ved skilsmisse.
Innbo fordeles som regel ved at man blir enig om hvem som over tar hva. Det som er arv og det som man eide før man giftet seg, er ikke med i det som skal fordeles. Det tas ut før man begynner delingen. Det er som hovedregel fullstendig upraktisk å bringe spørsmålet om fordeling av innbo inn for retten. Det er også som hovedregel også lite hensiktsmessig å bruke advokat i særlig grad på spørsmål knyttet til innbo. Regelen er at dette skal likedeles, med de unntak som er nevnt foran. Klarer man ikke å bli enige, får man bruke loddtrekning og velge annenhver gang.