Ved separasjon og skilsmisse skal ektefellene i oppgjøret dele verdien av det som er anskaffet i perioden mellom ekteskapet og frem til samlivsbruddet.
Perioden etter samlivsbruddet ikke er en del av ektefellenes skifteoppgjør. Å sette et tidsmessig skille for hvilke eiendeler og hvilken gjeld som inngår i delingen er derfor viktig.
Helt sentralt i det økonomiske oppgjøret – skifteoppgjøret – er å få satt tidspunktet for delingen. Dette kalles skjæringstidspunktet. Skjæringstidspunktet er den datoen som bestemmer hvilke eiendeler og hvilken gjeld som inngår i det som skal deles.
Skjæringstidspunktet er den datoen ektefellene flytter fra hverandre, eller datoen for separasjonsbevilling; den av disse datoene som kommer først er den dato som settes som skjæringstidspunktet. Ved uklarhet med hensyn til hvilken av disse som kommer først, er det datoen på separasjonsbevillingen som gjelder.
Dersom man blir enig, kan skjæringstidspunktet settes til den dato man enes om.
Når man har fastsatt denne datoen, lager man en liste over alle eiendelene til begge ektefellene og all gjeld tilhørende hver av ektefellene. Det som skal deles er dermed eiendeler og gjeld hver ektefelle hadde på den dato man har fastsatt som skjæringstidspunktet. Her gjelder visse viktige unntak; det som er særeie og det som er verdier som går inn under skjevdeling skal ikke deles. Nærmere om dette nedenfor og i linkene i setningen foran.
Det spiller ingen rolle hvem som har anskaffet eiendelen eller hvem som er ansvarlig for gjelden. Alt av eiendeler og gjeld, altså alt av økonomisk verdi som tilhører hver av ektefellene eller begge skal med. Det betyr at eiendeler som anskaffes eller gjeld som stiftes dagen etter skjæringstidspunktet, ikke skal med på listen.
Dersom en ektefelle eier aksjer, også i virksomheten man selv jobber i, vil disse normalt anses som hvilken som helst annen eiendel i skifteoppgjøret. Det betyr at aksjene skal med på skiftelisten, og at verdiene av aksjene skal deles.
Hovedregelen er at også verdien av firma man eier skal deles. Dette gjelder så lenge det ikke er avtalt at firmaet skal være den ene ektefellens særeie, eller hele eller deler av firmaet kan skjevdeles.
Hovedregelen er at salgsverdien av firmaet styrer verdien i skilsmisseoppgjøret. Det kan likevel være vanskelig å innhente en takst for hva verdien av firmaet er. Det anbefales derfor at man tar kontakt med noen med god ekspertise på verdsettelse av selskaper, dersom man ikke klarer å bli enige om verdien av firmaet.
Særeie er verdier som er fastsatt i ektepakt som særeie, eller verdier som man har fått som arv eller gave og giveren har bestemt at skal være særeie.
Dersom man har eiendeler som er særeieverdier, skal de tas ut av listen over det ektefellene skal likedele. Eiendeler som er særeie beholdes av den som eier eiendelen. Det samme gjelder gjeld som er brukt til anskaffelse av særeie-eiendelen.
Det er en klar fordel om det som er særeie er anskaffet kun av én ektefelle. Der en gjenstand er definert som særeie og er anskaffet av begge, er det reglene om sameie som gjelder – ikke ekteskapslovens regler.
Hva menes med skjevdeling – og hvilke verdier kan kreves skjevdelt?
En annen kategori som skal ut av skiftelisten – det vil si listen over det ektefellene skal likedele – er såkalte skjevdelingsverdier. Skjevdelingsverdier er verdier man hadde med seg inn i ekteskapet eller som man har fått som arv eller gave, og som man på skjæringstidspunktet fremdeles eier og kan identifisere.